Det er deilig med båt, men kostnadene er ofte høyere enn folk er klare over. Hva du betaler for et båtlån avhenger av om lånet er sikret eller ikke, størrelsen på båten, og hvor mye du har i egenkapital. I tillegg kommer det en rekke andre utgifter, både engangs og løpende. Her får du innblikk i hva du bør tenke på før du realiserer båtdrømmen.
Finansiering av båten
Hva selve båten reelt vil koste deg er et ganske komplisert regnestykke som avhenger av hvor pengene kommer fra. Tar du opp et båtlån vil lånet ha rentekostnader. Selv om lånesummens kostnader kan reduseres av eventuell egenkapital, vil vi også måtte beregne tapet du får fordi du ikke brukte pengene til for eksempel nedbetaling av annen gjeld, eller til en investering som ga deg avkastninger.
Slike spørsmål blir likevel helt individuelle, og lite hensiktsmessige å se på her. Fokuset i resten av artikkelen blir derfor på de kostnadene som de fleste må forholde seg til, avhengig av hvilken båt de kjøper.
Båtlån med sikkerhet
Den rimeligste finansieringen av båten vil normalt være et båtlån der båten eller annen eiendom tas i pant. Rentene på et lån med pantesikring varierer noe fra bank til bank, men er omtrent på cirka 6% dersom båten er under 7 meter. Er båten større enn 7 meter blir rentene omtrent ett prosentpoeng lavere (cirka 5%) i dagens lånemarked.
For å få et sikret båtlån til disse betingelsene i en sparebank, må du ha omtrent 30% til 40% egenkapital. har du mindre egenkapital vil rentene bli noe høyere.
Den effektive renten (der alle gebyrer tas med) blir omtrent 1% til 2% høyere. Her vil lånesummen spille en avgjørende rolle. Små lån har høyere effektive renter enn store lån, fordi gebyrene utgjør en større andel av totalkostnadene.
Båtlån uten sikkerhet
Kostnadene på et båtlån uten sikkerhet er naturligvis høyere enn på et sikret lån. Variasjonene på betingelsene er også betydelig større. Dette fordi betingelsene på usikrede lån er individuelle. Låntakere som anses som sikre betalere, får bedre renter enn andre søkere. Dette igjen avgjøres i forhold til søkerens kredittscore og betalingsevne.
Et rimelig lån uten sikkerhet kan ha nominelle renter ned mot 6%, mens et dyrt lån kan ha renter på over 15%. Her også spiller lånesummen en rolle, og små lån koster som regel mer i renter enn store lån.
Verdifall på båten
De aller fleste båter faller i verdi ettersom de blir eldre. Det finnes riktignok unntak, og vi kjenner til eksempler på bruktbåter som faktisk fikk høyere omsetningsverdi som brukte enn de kostet nye, men dette avhenger veldig av markedskreftene og hvilken båt det er snakk om.
Som en tommelfingerregel kan du forvente at verdien på en ny båt synker med omtrent 20% det første året, og deretter med omtrent 10% de påfølgende 2-3 årene. Her også vil båttypen spille en avgjørende rolle, samt om båten blir skadet, hvilket vedlikehold den har fått, og lignende.
Verditapet stabiliseres ofte etter hvert. Det trenger for eksempel ikke være særlig prisforskjell på en 10 år gammel båt, sammenlignet med en identisk modell om er 5 år gammel.
Båtførerbevis
Reglene for om du må ha båtførerbevis eller ikke er kort fortalt slik:
- Du er født før 1980 – Du trenger ikke båtførerbevis for fritidsbåter som er inntil 15 meter lange).
- Du er født i 1980 eller senere – Du må ha båtførerbevis dersom båten er over 8 meter lang, og dersom den har en motor på mer enn 25 hestekrefter.
Selv om du er fritatt fra kravet, enten det er på grunn av alder eller typen båt du skal føre, så anbefales det at alle tar båtførerprøven. Du lærer om navigering, sjømerker, hvordan du opptrer på sjøen og mye annet nyttig. Det kan også hende prisen du må betale for forsikring av båten blir lavere dersom du kan fremvise båtførerbevis.
Kostnadene for å få båtførerbeviset er heller ikke all verden, og totalt betaler de fleste cirka 2 000 kroner for kurset og eksamen.
Merk deg at båtførerbeviset gjelder i Norge. Skal du føre en liten båt i enkelte andre lands farvann, kan det være krav om at du har et ICC-sertifikat (internasjonalt båtførerbevis).
Fritidsskippersertifikat
Skal du kjøpe fritidsbåt som er mellom 15 meter og 24 meter lang, må du ha fritidsskippersertifikat. Her finnes det to typer sertifikat, der avgrensningen går på hvor du skal føre båten. Sertifikatet D5L lar deg føre båten i såkalt stor kystfart (i norske farvann), mens D5LA lar deg føre båten i alle farvann (hele verden).
Registrering i NOR
NOR er forkortelsen for Norsk Ordinært Skipsregister, og de de fleste kaller Skipsregisteret. Dette registeret er et såkalt rettsvernregister, på samme vis som Eiendomsregisteret og Løsøreregisteret.
Reglene for om båten må registreres i NOR er følgende:
- Fritidsbåt under 7 meter – ingen krav til registrering.
- Fritidsbåt mellom 7 meter og 15 meter – frivillig om du registrerer den.
- Fritidsbåt over 15 meter – båten skal registreres i NOR.
Tar du opp et båtlån med sikkerhet får du som nevnt lavere renter dersom båten er over 7 meter. Dette er fordi banken da krever at du registrerer båten i NOR, selv om dette i utgangspunktet er frivillig. For at banken skal kunne ta pant i båten, må båten registreres.
Det anbefales at du uansett registrerer båten dersom den har en viss verdi. Du får blant annet bedre rettsvern ved tyveri, det er enklere å få finansiering, det er enklere å selge båten senere, og det er enklere å få dokumenter du eventuelt trenger om du skal føre båten utenfor norske farvann.
Avgiften for registrering i NOR er for tiden (2020) 3 600 kroner. I tillegg kommer det en avgift på 2 521 kroner per pantedokument, og 2 531 kroner dersom båten må måles før registreringen. Det kan også tilkomme ytterligere gebyrer og timesatser for førstegangsregistrerte båter, og i forhold til dispensasjonssøknader og lignende ekstraarbeid.
Forsikringskostnader
Det er en viktig forskjell mellom bilforsikring og båtforsikring som båteiere bør være oppmerksomme på. Mens ansvarsforsikring er pålagt for bileiere, er ansvarsforsikringen frivillig for båteiere. Samtidig er det slik at du ofte selv må betale for skader på båten, til tross for at ansvaret for skaden lå hos en annen part. Den som forårsaket skaden får ikke automatisk erstatningsansvaret, med mindre han eller hun opptrådte uaktsomt. Skade på båten kan med andre ord bli svært dyrt, selv om du ikke har skylden.
Du bør derfor ha ansvarsforsikring, nesten uansett hvilken båt du eier. Kostnaden for forsikringen vil variere veldig i forhold til dekningen, og i forhold til hvilken båt du har.
Behovet for full kaskoforsikring eller delkasko er noe hver enkelt båteier må vurdere. Jo dyrere båten er, desto større blir behovet. Kostnadene per år vil naturligvis stå i forhold til dette. I snitt betaler norske båteiere omtrent 6 000 til 7 000 kroner for båtforsikring, men har du en dyr båt kan prisen bli på flere titalls tusen kroner.
Andre løpende kostnader
Det er alltid løpende kostnader å regne med som båteier. Beregninger fra Danske Bank tilsier at båteiere bruker omtrent 50 000 kroner i snitt per år, bare for å eie båten. Tallet inkluderer ikke bare vedlikehold, lagring, forsikring, og slikt, men også finansieringskostnader.
Hva kostnaden reelt sett blir for deg avhenger av veldig mange faktorer. Nedenfor har du en liste over hvilke utgiftsposter som kan bli aktuelle, alt ettersom hvilken båt du har, hvor du skal bruke den, om den skal ligge i opplag om vinteren, om du tar service og vedlikehold selv, og så videre.
Leie av båtplass i båtsesongen- Vinterlagring
- Utsetting og opp tak av båten
- Transport
- Motorservice
- Vedlikehold og utskifting av slitte deler, nye seil, tauverk, og lignende
- Rengjøring av båten
- Bunnsmøring, behandling av skrog
- Drivstoffutgifter
- Havneavgifter
- Medlemsavgifter, for eksempel i redningsselskap eller båtforeninger
Slike utgifter vil komme i tillegg til de vi har gått igjennom, og som er oppsummert her:
- Finansieringskostnader og rentekostnader
- Verditap
- Sertifisering og registrering
- Forsikring
Oppsummering
Å eie en båt koster generelt sett mye, men er selvsagt avhengig av hvilken båt det er snakk om. Skal du finansiere båtkjøpet med et sikret lån, må du ha egenkapital. Har du 35% eller mer i egenkapital, får du de beste rentebetingelsene. Skal du kjøpe en rimelig og liten fritidsbåt som ikke krever registrering i Skipsregisteret, kan et båtlån uten sikkerhet være et kurant alternativ. Da trenger du ikke egenkapital, men du må regne med å betale høyere renter.
Sett deg inn i hvilke krav det eventuelt er til båtførerbevis eller fritidsskippersertifikat, vurder å registrere båten i skipsregisteret, og sørg for å ha god nok forsikring. Regn også over hvilke løpende utgifter du får som båteier, blant annet il vedlikehold, båtplass og vinteropplag.